Etikk & Psykologi

Etikken har psykologiske konsekvenser fordi våre verdier og etiske oppfattninger påvirker våre følelser og handlinger. Etikken har derfor stor betydelse for din personlige utvikling og mentale helse. For å utvikle deg på en positiv måte må du velge en etikk som er bra for deg; en etikk som er i ditt eget interesse, altså en egoistisk etikk. Alle sunne mennesker er egoister. Meningen med den psykologiske vitenskapen er å forbedre menneskets evne til å leve et bra liv, og det er også dette som er meningen med den egoistiske etikken. En bra etikk er bra for individet, og det som er bra for individet er også bra for samfunnet. Psykologi betyr sjelslære, og sjelen er det samme som selvet. Og selvet er det samme som ego som betyr jeg. Ditt ego er din mentale eksistens. Uten et ego er du bare en tom kropp uten sjel. Å fortrenge ditt ego innebærer altså å fortrenge din mentale eksistens, og dette er ikke bra for din mentale helse.

Å ha en bra mental helse innebærer å være et integrert og harmoniskt menneske, og dette forutsetter at man er egoist. Egoisme innebærer å integrere sine handlinger med selvet; å uttrykke sitt ego i sine handlinger, d.v.s. å integrere kropp og sjel. Det innebærer at man ikke er i konflikt med seg selv. Et integrert og harmoniskt menneske er altså egoist. Altruisme resulterer derimot i at man hamner i konflikt med seg selv, og dette er den mest grunnleggende psykologiske konflikten som fins. Å være altruist innebærer å bryte sammenhengen mellom dine handlinger og dine behov, interesser, tanker og meninger, og isteden la andres behov, interesser, tanker og meninger styre dine handlinger. Resultatet blir splittring mellom handling og tanker; splittring mellom adferd og ego; splittring mellom kropp og sjel. Hvordan vi har lært å tenke påvirker våre følelser og handlinger, og en altruistisk indoktrinering skaper følelser som er i konflikt med selvet. Dette gjør det vanskelig å være integrert og harmonisk, og resulterer bl.a. i lav selvtillit, negativ selvfølelse, dårlig selvrespekt, irrasjonelle skyldfølelser, følsomhet for kritikk, dårlig integritet og sosial fobi.

Skyldfølelser er resultatet av at du har gjort noe som er i konflikt med dine moralske oppfattninger Rasjonelle skyldfølelser er å føle skyld når man faktisk har gjort noe som skader andre, og det er bra fordi da lærer man å ta hensyn til andre. Men irrasjonelle skyldfølelser er ikke bra, for dette innebærer at man føler skyld også når man ikke har skadet noen. Altruismen skaper skyldfølelser når man ikke gjør det andre vil at man skal gjøre, og da blir det vanskelig å si nei. Visse vil at du skal føle skyld for å lettere kunne manipulere og utnytte deg. For å kunne forsvare deg selv og dine interesser må du være egoist, for selvforsvar er alltid egoistisk. Hva underbevisstheten oppfatter som rett eller feil er innlært, og hvis man har lært at det er feil å tenke på seg selv og handle i sitt eget interesse får man skyldfølelser av å gjøre det som er bra for en selv. Dette fører til at man blir selvdestruktiv. Man saboterer sitt eget liv for å slippe skyldfølelser.

Altruismen ødelegger integriteten fordi altruismen skaper splittring mellom kropp og sjel. Det ligger i sakens natur at man må være integrert for å ha integritet. Integritet innebærer å være lojal til sine meninger og verdier; å gjøre det man sier; å stå for sine meninger og oppfattninger. Det innebærer å uttrykke selvet i sine handlinger. En altruistisk indoktrinering fører til at du setter andres meninger over dine egne, og dette forsterker betydelsen av det andre sier samtidig som dine egne meninger blir uviktige. Resultatet blir at underbevisstheten skaper følelser som støtter det andre sier, og ikke dine egne bevisste oppfattninger, og da blir det vanskelig å stå for det du selv mener. Du har ingen følelsesmessig støtte for dine egne oppfattninger, og da føles det bedre å være enig med andre. Problemet er at du er splittret; du er i konflikt med din egen underbevissthet. For å kunne stå for dine meninger må du ha støtte fra underbevisstheten. Din underbevissthet må stå på din side. At underbevisstheten prioriterer andres meninger innebærer også at man blir følsom for kritikk. Å være følsom for kritikk er jo å være følsom for andres meninger.

Altruismen kan også skape sosial fobi. Mange tror at kollektivisme og altruisme er en forutsettning for å fungere sosialt, men det er det ikke. Sosial kompetanse er en egenskap hos individet. Å fungere sosialt er å fungere som individ i relasjon til andre mennesker, og for å fungere som individ må man være egoist. Man blir ikke sosial av å fortrenge sitt ego. En altruistisk indoktrinering gjør det lettere for andre å manipulere dine følelser og handlinger. Dette gir andre stor inflytelse over deg, og da blir du usikker i sosiale situasjoner. Andres nærvær blir et problem, og kan oppfattes som en trussel. Altruismen fører til at man i stor grad blir styrt utenfra, og da blir det vanskelig å ha kontroll over seg selv. Å styres innifra forutsetter at man har et velutviklet ego og støtte fra underbevisstheten. Dette er en forutsettning for selvtillit. Uten tillit til sin underbevissthet blir man altfor selvbevisst og usikker. Indre styrke fungerer som en motvekt til yttre påvirkning, og gjør det lettere å håndtere andre mennesker på en bra måte. Relasjonen til deg selv må fungere for at relasjonen til andre skal fungere. Man må selv være harmonisk for å ha harmoniske relasjoner. Når man fungerer bra sosialt har man evnen til å forsvare sine interesser og oppfattninger; og evnen til å sette grenser og si nei. Man har evnen til å være seg selv sammen med andre, d.v.s. evnen til å uttrykke selvet i sosiale situasjoner.

Selvstendighet forutsetter at man er egoist; at man tenker selv og følger sitt eget omdømme. Grunnleggende selvstendighet er å tenke selvstendig. Altruismen gjør andre mennesker til det primære, og da blir det vanskelig å være selvstendig. Andres oppfattninger føles viktigere enn dine egne. Altruismen skaper en kollektivistisk underbevissthet som skaper positive følelser når dine meninger og handlinger er identiske med andres meninger og handlinger, og negative følelser når dine meninger og handlinger avviker fra andres. En altruistisk innlæring ødelegger derfor evnen til å være selvstendig. Hvis kollektivismen dominerer din underbevissthet har du to måter å føle deg trygg på; enten må du være underdanig og tilpasse deg alle andre, eller så må du være autoritær og tvinge andre til å tilpasse seg deg. Å være underdanig og autoritær er derfor to sider av samme mynt. Selvstendige mennesker er individualister og har inget behov av å kontrollere andre, og lar seg ikke kontrollere mot sin vilje. Jeg gjør det jeg vil med mitt liv og forventer at du gjør det du vil med ditt liv. Altruister er altfor opptatt av hva andre mener og hva som anses være normalt, og blir derfor slaver under samfunnets krav og forventninger. Altruister motiveres av yttre faktorer og velger ofte et yrke og en livsstil som foreldre eller andre mener de bør velge. Egoister har indre motivasjon og velger yrke og livsstil uavhenging av hva andre mener. Indre motivasjon er en forutsettning for å kunne utnytte sine talenter og realisere sin potensial. Å være uselvisk er å være intellektuellt impotent fordi det er selvet som styrer intellektet. Det er selvet som tenker. Det er egoistiskt å tenke selv og ha egne idéer og meninger, og det er egoistiskt å uttrykke sine egne meninger. Altruister sier ofte det de tror at andre vil høre.

Vi blir født uten ego, uten selvet, uten sjelen. Vi utvikler vårt ego i oppveksten. Det blir vanskelig å utvikle et sterkt og harmonisk ego hvis vi ikke får være egoister, og derfor bremser altruismen vår utvikling. Selvet er kjærnen i vår mentale eksistens, og når et barn utvikler selvet integrerer barnet seg selv mentalt. For å utvikle seg på en positiv måte må et barn få uttrykke selvet i sine handlinger. Det er dette det innebærer å være seg selv. Altruismen skaper falske personer, for man kan ikke være seg selv uten å være selvisk. Hvis man får være seg selv i oppveksten blir det lett å være seg selv som voksen. Når man er seg selv kommer handlingene innifra, og man blir spontan, initiativrik, harmonisk og selvsikker, for da integreres handlingene med selvet. En altruistisk underbevissthet kan man ikke stole på, og da blir det vanskelig å være spontan og harmonisk, for da oppstår et stort behov av bevisst kontroll. For å kunne være spontan og samtidig beholde sin selvkontroll må man kunne uttrykke selvet med hjelp av underbevisstheten, og dette forutsetter at man er integrert. Underbevisstheten må samarbeide med bevisstheten i et synkronisert samspill. Dette er kun mulig hvis man har en egoistisk underbevissthet, d.v.s. en underbevissthet som støtter selvet. Hvis man ikke kan stole på sin underbevissthet er man et usikkert menneske. Integrering er et resultat av at barnet får være seg selv fordi bevisste handlinger skaper underbevisste (automatiske) adferdsmønster. Dette innebærer at barnet må selv få programmere sin underbevissthet for å bli integrert og harmonisk, og dette er kun mulig hvis barnet får være egoist. Barnet programmerer sin underbevissthet når det uttrykker selvet i sine handlinger. Hvis barnet tvinges til å være altruist er det andre mennesker som programmerer barnets underbevissthet. Resultatet blir en underbevissthet som i stor grad reagerer på andres krav og forventninger, og da blir barnet en usikker person som er lett å manipulere og utnytte. Integritet må utvikles innifra, og barnet utvikler sin integritet når barnets egne initiativ og interesser får styre barnets handlinger. Barn må altså få styre sin egen utvikling for å bli integrerte, harmoniske og velutviklede individer. Men dette betyr ikke at barn alltid kan få gjøre som de selv vil, for barn vet ikke alltid hva som er rett. For å bli etiske egoister må barn lære å også respektere andres rettigheter. Derfor er disiplin iblant nødvendig, men disiplin må kombineres med teoretisk opplæring, for disiplin er ikke et mål i seg selv. Man lærer ingenting av blind disiplin, og blind lydnad er ikke en dyd. Man må forklare hva som er rett, og hvorfor det er rett. Og barn bør lære å tenke selv og bruke sitt eget omdømme. Meningen med oppdragelse og utdanning er å hjelpe barnet å bli et selvstendig individ, og dette er kun mulig hvis barnet får være egoist.

Bevisstheten kan bare fokusere på noen få ting om gangen, og derfor er de fleste av våre mentale prosesser underbevisste. Hvordan vi programmerer underbevisstheten har derfor stor betydelse for hvordan vi fungerer. Underbevisstheten er ikke noe mystiskt eller uforklarlig; det er bare automatiserte tanker og adferdsmønster – alt vi gjør uten å tenke på at vi gjør det. Underbevisstheten skaper automatiske følelser og reaksjoner basert på hva vi har lært tidligere i livet, og for å forandre dine spontane følelser og reaksjoner må du forandre dine underbevisste tankemønster. Å være egoist på en grunnleggende psykologisk nivå innebærer at din underbevissthet tjener deg selv; at underbevisstheten gir deg støtte på veien gjennom livet. Det innebærer å ha underbevisste tankemønster som støtter selvet. Det innebærer at din underbevissthet gir uttrykk for at du har rett til å eksistere for din egen skyld; at du har rett til å handle i ditt eget interesse og fortjener å leve et bra liv. Og dette innebærer å være et integrert og harmonisk menneske med selvtillit, selvrespekt og positiv selvfølelse.

“An irrational antiself morality necessarily forces us to accept the belief that there is an inevitable clash between the moral and the practical – that we must choose either to be virtuous or to be happy, to be idealistic or to be successful, but that we cannot be both. This view establishes a disastrous conflict on the deepest level of our being; it forces us to choose between making ourselves able to live and making ourselves worthy of living. Yet self-esteem and psychological well-being require that we achieve both.” – Nathaniel Branden, Honoring the Self, s.223