Er alle egoister?

Visse påstår at alle handlinger er egoistiske, at det ikke er mulig å være uselvisk, men dem som påstår dette forstår ikke hva egoisme egentlig handler om. At det er mulig å handle i konflikt med sine egne interesser er det ingen tvil om; det fins mange eksempel på selvdestruktiv adferd. Og å definere egoismen på en måte som inkluderer å handle i konflikt med sine egne interesser er en selvmotsigelse. Dem som påstår at alle handlinger er egoistiske blander sammen egoistiske handlinger og motiverte handlinger. Alle bevisste handlinger er motiverte, men en motivert handling er ikke nødvendigvis en egoistisk handling. Man kan være motivert til å ødelegge sitt liv, men dette betyr ikke at det er egoistiskt å gjøre det. Å være selvdestruktiv er ikke å være egennyttig.

Det som avgjør om en handling er egoistisk eller altruistisk er ikke om den er motivert eller ikke, men hvem som har nytte av den. Egoisme innebærer at det er den som handler som selv har nytte av handlingen. Å ofre sine egne behov og interesser til fordel for andres behov og interesser er alltid altruistiskt. At du føler for å gjøre det innebærer ikke at det er egoistiskt. Følelser er ikke en kilde til kunskap om etikk og moral. Egoisme krever at man finner ut hva som faktisk er i ens egeninteresse; hvilke verdier og mål man bør ha, og hvordan man kan oppnå dem, og derfor er man ikke automatisk egoist. En ekte egoist vet at kun fornuft kan avgjøre hva som er i ens interesse og at alle forsøk på å handle i konflikt med virkeligheten er selvdestruktivt.

Mange handler altruistiskt for å unngå skyldfølelser, og visse påstår derfor at handlingen egentlig er egoistisk fordi motivet er å unngå det personlige ubehag som skyldfølelsen gir. Men da har man jo akseptert den altruistiske premissen! Det er altruismen som skaper skyldfølelsen, og derfor er det ikke egoistiskt å la seg påvirke av skyldfølelsen, for da blir man jo styrt av altruismen. Dette eksempel illustrerer tydelig at det er forskjell på motiverte handlinger og egoistiske handlinger. Motivet er å unngå skyldfølelsen, men handlingen er like fullt altruistisk! Å være egoist i denne situasjonen innebærer å trosse skyldfølelsen og gjøre det som faktisk er i ens egeninteresse.

Følelser oppstår ikke av seg selv; de er et resultat av de premisser og idéer man har akseptert, og fordi etikken påvirker følelsene er det feil å påstå at alle handlinger er egoistiske bare fordi handlingene er motivert av følelser. Dette er jo avhengig av hvilken etikk man har akseptert. Visse følelser motiverer til egoistiske handlinger, og visse følelser motiverer til altruistiske handlinger, og derfor er man ikke alltid egoist bare fordi man følger sine følelser. Hvis man får skyldfølelse av å handle i sitt eget interesse har man en altuistisk mentalitet, og hvis man lar seg styre av en altruistisk mentalitet er man ikke egoist. Når man ikke kan si nei på grunn av skyldfølelse er man en slave under altruismen; programmert til å gjøre det andre vil og ikke det man selv vil, og å påstå at dette er egoistiskt er absurt.

“The basic fallacy in the ”everyone is selfish” argument consists of an extraordinarily crude equivocation. It is a psychological truism — a tautology — that all purposeful behavior is motivated. But to equate “motivated behavior” with “selfish behavior” is to blank out the distinction between an elementary fact of human psychology and the phenomenon of ethical choice. It is to evade the central problem of ethics, namely: by what is man to be motivated?” – Nathaniel Branden, Isn’t Everyone Selfish? (The Virtue of Selfishness, s.70)